Droner, Teknologi

Dronene angriper

OSLO, 17. mai 2014 kl 10.30 – Arne er spent på hva den store dagen vil bringe. Han jobbet lenge for denne dagen. Særlig det siste halvåret har vært intenst. På parkeringplassen bak Nobels Fredssenter står en anonym varebil. Utenpå ser den ut som en helt alminnelig varebil utstyrt med fryseelement, men innholdet er noe helt annet enn kalde matvarer. Bilen er et dronelager for helautomatisk utplassering av droner, 20 hyperstabile selvflygende farkoster lastet med 5 kg sprengstoff hver. Batteriene fulladet og klare til dagens oppdrag. Arne sjekker status og gjennomgår programmet før han gir den siste kommandoen. Utplassering er i gang. På bilens tak åpnes to luker. I løpet av få minutter er 20 droner utplassert. Bortsett fra noen ytterst få er alle programmert til å angripe barnetoget, men noen få har kongefamilien og stortingspresidenten som sine mål. Målet er ikke bare å skape mest mulig skade, men skape sterkt frykt og mistro i befolkningen. Et skikkelig 17. mai-mareritt.

Arne legger pcen til side og vender oppmerksomheten mot TV-skjermene på stueveggen. Her kan han følge med på sendingene fra NRK, TV2, CNN og BBC World samtidig. På NRK og TV2 kan Arne se folks forundring over dronene som nå siger innover Karl Johan. Ekspert-kommentatorene kappes om å komme med de beste teoriene på hva disse dronene malt i Norges farger er for noe. «De skulle bare visst», tenker Arne. Som på kommando slipper dronene på Karl Johan sine dødelige pakker. To par droner angriper kongefamilien og stortingspresidenten som en slags kamikaze-piloter på selvmordstokt. Kommentatorne er ikke lenger forundret og nærmest synkront slår nyheten inn på CNN og BBC World. Twitter, Facebook, Instagram og alle verdens nettmedier flommer over av rapporter fra Oslo. På selveste nasjonaldagen, på dagen 2oo år siden lille Norge fikk sin grunnlov, rammes landet av en grusom terrorhandling. Arne smiler stolt. Han vet han har oppnådd målet han har arbeidet for så lenge. Med et enkelt trykk på fjernkontrollen slår han av TV-skjermene og går ut for en velfortjent drink nede i strandbaren. Der er det helt sikkert oppstandelse. I denne lille norske kolonien som er blitt bygget opp her de siste årene finnes det helt sikkert noen som har mistet en god venn, en kone, en mann, en datter, en sønn, et barnebarn, et oldebarn, en fjern slektning eller en bekjent.

Dette er et lite utdrag fra et dystert fremtidsscenario svært få nok kan forestille seg er mulig. For få år siden var det knapt nok noen som visste hva en drone er, men den teknologiske utviklingen går fremover med hurtigtogsfart . Særlig for utviklingen av privateide droner der man har sett en vanvittig fremvekst av et marked som knapt fantes for et par år siden. Dagens droner er teknologisk avanserte maskiner som hvem som helst kan kjøpe og operere. For de aller fleste medfølger software som gjør det relativt enkelt å programmere dem til å gjøre nær hva som helst. Utstyrt med GPS kan en drone f.eks. programmeres til å følge en bestemt rute, det kan påmonteres kamera, løfteredskaper kraner og annet utstyr. Bare fantasien setter grenser for hva man kan få en drone til å gjøre. Amazon.com har et ambisiøst mål om å levere pakker innen 2017-18 med sin selvgående drone Amazon Prime Air. Om de når sitt mildt sagt ambisiøse mål eller i det hele tatt får lov til det er noe helt annet. Se her hvordan de ser for seg at det kan gjøres:

Terroristen fra 22. juli 2011 viste seg kapabel til gjøre grusomme handlingen de aller fleste av oss ikke vil finne på å gjøre. Hva om han hadde slått til i 2014 i stedet for 2011. Og i stedet for en varebil og en gjødselbombe heller stilte opp med en varebil fylt med dødelige droner? I Dumdristige droner beskriver Jesper Kjems Meldgaard Johansen, faglig leder Robotteknologi ved danske Teknologisk Institut, hvordan man kan tenke seg droner brukt til terrorisme. Han skriver at dagens droner kan typisk bære 2-3 kg og det er ikke gitt at lasten er fredelig. I historien over har jeg tatt utgangspunkt i CineDrones mest avanserte droner som kan løfte mer enn 5 kg last. Standard flytid er ca. 12 minutter hvilket er tilstrekkelig for å nå Karl Johan fra en tilliggende offentlig parkeringsplass. Selv om en 5 kg sprengstoff ikke enkeltvis skader i samme dimensjon som bomben 22. juli, vil man med en drone kunne utnytte dens størrelse og  høye bevegelighet, stabilitet og smidighet. Sammen kan flere droner levere et koordinert angrep som vil kunne skape en tilsvarende eller kanskje verre frykt i befolkningen (se for deg det kaos som måtte oppstå i en tettpakket folkemengde slik det gjerne er i Oslo sentrum 17. mai). Samtidig er man ikke avhengig av at alle når målet sitt. Det er ikke usannsynlig at terroristen har glemt å ta høyde for enkelte hindre, en drone kommer ikke avgårde fra dronelageret sitt eller er rett og slett programmert feil, men det spiller ingen rolle så lenge de aller fleste når målene de var programmert til.

Fra en stor varebil vil man trolig, enten manuelt eller aller helst automatisk, kunne utplassere omkring 20 droner som hver for seg finner sine mål med høy grad av autonomi. Hver drone har et unikt mål for størst mulig utnyttelse og sikkerhet for høy måloppnåelse. Varebilen kan plasseres med rimelig avstand fra målene på en ordinær offentlig parkeringsplass. Dermed unngås mistanke og man får minimert sjansen for avsløring. Er man virkelig ambisiøs og har ressurser til det satser man på flere biler plassert på forskjellige steder i byen. Slik er man sikret at minst én utplassering er vellykket. Forberedelsene til utplasseringene kan gjøre lang tid i forveien og avhengiger i hovedsak av de lokale parkeringsbestemmelsene. Terroristen kan så fjerne seg fra åstedet og på trygg avstand følge det forhåndsprogrammerte angrepet. Om ønskelig kan han overta kontrollen på enkeltdroner, men han vil antagelig unngå dette for å minske risikoen for oppdagelse og sabotasje. Om ikke han kan kommunisere med dronene, så er det sannsynlig at ingen andre kan det heller.

De færreste vil ønske å oppholde seg i Oslo sentrum under et scenario som beskrevet over. Hvis terroristen er ambisøs nok, og vi så og erfarte hva 22. juli-terroristen var kapabel til, så er ingen steder i sentrum trygge for dronene. Så hva gjør vi for å forhindre dette? Her finnes helt sikkert ingen enkle løsninger. Man kunne se for seg et forbud mot å selge, kjøpe og eie droner i privat regi, men det er neppe fullt ut håndterbart, aktuelt og ikke minst meget enkelt å omgå med mindre det er internasjonal konsensus for et slikt forbud. En eller annen form for (streng) regulering av det nedre luftrommet (inntil 500 meter) er nok heller aktuelt. Luftrommet er allerede i dag strengt regulert og ikke hvem som helst har lov til å fly hva som helst hvor som helst, men forestiller meg at det må oppdateres med tanke på nye teknologiske utfordringer. Ikke minst med tanke på at det er enklere og billigere enn noen gang tidligere å skaffe seg en (avansert) flygende farkost. Men tross alle reguleringer og forbud, så må vi være bevisst på at en kunnskapsrik og kapabel person uten moralske skrupler med eller uten fundamentalistiske overbevisninger vil ha alle muligheter for å komme seg rundt nær sagt alle reguleringer, forbud og sikkerhetsforanstaltninger. Enten man liker det eller ikke er høyteknologiske droner her allerede i dag, så et viktig første tiltak er større bevissthet om dem i befolkningen. Man må være klar over at ikke alle droneoperatører har hederlige hensikter.

Vi så alle hvordan 22. juli-terroristen med relativt enkle og rimelige midler kunne lamme en hel hovedstad og legge deler av Oslo sentrum i ruiner. Et forbud mot kjøp og salg av gjødsel og andre i utgangspunktet harmløse ingredienser eller hvite varebiler fører neppe mye godt med seg. Det finnes allerede i dag restriksjoner på kjøp og oppbevaring av gjødsel som et ledd i kampen mot terror, men det er tvilsomt om man kan regulere seg frem til et 100% trygt samfunn. Man må erkjenne at ingen enkle svar finnes. Tross alt er scenarier à la 22. juli 2011 heldigvis er svært sjeldne og vi må helt tilbake til krigens dager for finne hendelser i Norge som kan sammenlignes med den grussomme sommerdagen. Forhåpentlig, og med svært liten sannsynlighet, vil ingen oppleve noe lignende i Norge igjen, men det er viktig at man er klar over mulighetene som finnes. Desverre finnes det mange i denne verden med uhederlige hensikter og mange av dem er ressurssterke og ganske sikkert teknologikyndige også. Forhåpentligvis går det an å være bevisst dette uten å bli for paranoid. Størsteparten av befolkningen er tross alt fredelige mennesker.

Som teknolog er jeg fascinert av den teknologiske utviklingen og særlig de siste årenes utvikling av droner er veldig interessant. I hovedsak droner private har mulighet for å kjøpe og operere, men også utviklingen av profesjonelle og militære droner er interessant. Foruten de åpenbare militære egenskapene (drone-begrepet kommer fra militæret) har droner mange nyttige egenskaper. Og droner brukes allerede mye i dag. Mer enn vi faktisk er klar over. Neste gang du ser et klipp med fotografi fra luften på Dagsrevyen, TV2 Nyhetene, VGTV eller lignende, spør deg følgende: Brukes et helikopter eller en drone. Med stor sannsynlighet er det fra en drone. For fotografering fra luften der man tidligere ville brukt helikopter brukes det nå i stor grad droner, men til en brøkdel av prisen. I tillegg kan de brukes der et helikopter aldri kan komme til eller på avstander som er langt innenfor et helikopters sikkerhetssone. Se her for en film som viser et av dronenes (fredelige) potensialer:

http://www.friflyt.no/Ski/Anti-luftskyts
http://antimedia.no/

For ReRoll vil ambisiøse spill-utviklerne bruke droner til å lage en tilnærmet eksakt kopi av jorden til bruk i deres spillverden:


http://rerollgame.com/

Mulighetene er uendelig mange og et enkelt søk på «private drones» hos Google gir millioner av treff. Jeg ser for meg mye mer bruk av droner i tiden fremover og fremtiden har kommet hit for å bli. Så får vi håpe lovgiverne kan følge med og gi oss et lovverk som er tilpasset dagens teknologiske muligheter.

Men være bevisst: Den teknologiske utviklingen farer av sted fortere enn mange er klar over og ikke alle anvendere av de teknologiske nyvinningene har hederlige hensikter!

Artikkelens tittel spiller på tittelen til Star Wars-filmen «Klonene angriper«. (uten sammenligning for øvrig)

Advertisements
Standard

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s